For litt over fem år siden mistet jeg sønnen min, Olav Marius. Det finnes ingen ord som fullt ut beskriver tomheten en far bærer etter å ha mistet et barn.
Jeg gjorde det mange menn gjør
Jeg jobbet mer. Presterte mer. Drakk mer. På utsiden fungerte livet. På innsiden hadde noe kollapset for lenge siden.
Jeg trodde styrke betydde å bære alt alene. Det gjorde meg ikke sterkere. Det gjorde meg stadig flinkere til å skjule hvor langt borte fra meg selv jeg hadde kommet.
Det er en farlig misforståelse at et menneske som fungerer, ikke kan være i alvorlig krise. En kalender kan være full. En jobb kan bli gjort. Et smil kan sitte på plass. Samtidig kan livet på innsiden ha blitt stadig trangere.
Å be om hjelp var ikke slutten på styrken min. Det var første gang jeg brukte den riktig.
Natten i skogen
31. august 2025 satt jeg i skogen bak huset mitt, full av alkohol og kokain. Jeg ville ta mitt eget liv.
Dagen etter klarte jeg endelig å si det høyt: Jeg trenger hjelp. Det ble ikke en magisk løsning. Det ble en retning.
Alkohol og kokain var ikke årsaken til alt som gjorde vondt, men de gjorde avstanden til meg selv større og faren mer akutt. FHI understreker at årsakene til selvmord er sammensatte, og at både psykiske lidelser, alkohol- og rusproblemer kan øke risikoen betydelig.
Be om hjelp mens det fortsatt er tid
Jeg deler dette fordi altfor mange venter for lenge. De tror det er svakhet, at de er til bry, eller at de burde klare det selv.
Du er ikke svak. Du er ikke alene. Veien videre kan begynne med tre ord.
WHO peker på stigma som en grunn til at mennesker med selvmordstanker ikke søker hjelp. Derfor er språk viktig. Vi må gjøre det normalt å si at livet har blitt for tungt – før situasjonen blir akutt.
Hva kan du gjøre i dag?
Begynn mindre enn du tror. Velg ett menneske du har tillit til. Si én sann setning: «Jeg har det ikke bra», «Jeg er redd for meg selv» eller «Jeg trenger at du blir her litt». Du behøver ikke forklare alt med én gang.
Hvis du er den som får betroelsen, trenger du ikke være terapeut. Lytt. Ta ordene på alvor. Hjelp personen med å kontakte fastlege, legevakt eller en hjelpelinje. Ved akutt fare skal du ringe 113.
KILDER OG VIDERE LESNING