Håp begynner med en samtale

Et rom for det vi bærer

15. oktober 2026 samles vi på Artilleriverkstedet. Dette blir en dag og kveld der vi setter ord på det mange bærer alene: sorg, psykisk helse, utenforskap, tap, håp og motet til å be om hjelp.

Målet er ikke å komme med enkle svar. Målet er å skape et rom der vi kan lytte, kjenne oss igjen og kanskje våge å ta den samtalen vi har utsatt.

Håp betyr ikke at alt er enkelt. Håp kan være at noen blir værende.

Mange stemmer, mange erfaringer

Jeg skal selv stå på scenen sammen med flere sterke stemmer og mennesker med egne erfaringer. Dagen åpner med velkommen og innledning fra Anita og Tom, før jeg holder mitt foredrag.

Anita forteller deretter om sin bakgrunn og møter Sebastians venner i en panelsamtale ledet av Tonje. Gjennom programmet møter publikum også Christopher de Lange, Ada Sofie Austegard, Bror Mental Helse og Chris-Helen Echrehaug.

Programmet rommer personlige historier, samtaler, refleksjoner og spørsmål fra publikum. Det er viktig for oss. For psykisk helse handler ikke bare om å lytte til dem som står på scenen. Det handler også om å gi plass til menneskene i salen.

Når samtalen får begynne

Jeg tror mange kjenner avstanden mellom det vi viser utad og det vi egentlig bærer på. Vi kan møte på jobb, levere, smile og svare «det går bra» – samtidig som noe på innsiden har begynt å rakne.

Derfor trenger vi flere samtaler som ikke stopper ved det høflige svaret. Vi trenger rom der det er lov å si: «Jeg har det ikke bra», «Jeg savner ham», «Jeg er redd» eller «Jeg trenger hjelp».

Håp betyr ikke at alt er enkelt. Håp kan være at noen blir værende. At noen spør en gang til. At vi tør å fortelle sannheten før det blir akutt.

En del av bokreisen

For meg er dette også en del av arbeidet med boken Kunsten å be om hjelp. Boken handler om sorg, skam, rus, prestasjon og veien tilbake til andre mennesker og til meg selv.

Men boken skal ikke bare skrives. Den skal også leve i samtaler med mennesker. Dette arrangementet er en slik samtale.