Vi forbinder ofte krise med synlig sammenbrudd. Men mange menn går på jobb, leverer og tar ansvar samtidig som de gradvis forsvinner på innsiden.
Mestring kan bli en maske
Arbeid, trening, humor og ansvar kan være gode deler av livet. De kan også brukes som avstand til det som gjør vondt.
Når omgivelsene belønner funksjon, blir det lett å tro at funksjon betyr at alt er bra.
For noen blir prestasjonen et skjulested. Den gir struktur, anerkjennelse og noen timer uten kontakt med det som gjør vondt. Problemet oppstår når hele egenverdien blir avhengig av å levere.
Noen menn skjuler ikke at de har det vanskelig ved å trekke seg tilbake. De skjuler det ved å prestere enda mer.
Spør en gang til
«Hvordan går det?» er enkelt å svare automatisk på. «Hvordan har du det, egentlig?» åpner et annet rom.
Det viktigste er ikke å ha det perfekte rådet. Det er å tåle svaret uten å skynde seg videre.
WHO Europas gjennomgang av menn og hjelpesøking trekker særlig frem selvhjulpenhet, vansker med å uttrykke følelser og behovet for selvkontroll som kulturelle barrierer. Det betyr ikke at alle menn er like. Det betyr at mange har lært et språk for problemløsning, men ikke for sårbarhet.
Før det haster
Vi trenger kulturer der ærlighet ikke blir en risiko for tilhørighet, tillit eller karriere.
Hjelp bør ikke være siste utvei. Den bør være en naturlig del av det å være menneske.
Arbeidsplasser og vennegjenger kan gjøre en forskjell ved å belønne ærlighet, ikke bare kapasitet. En leder som selv kan si «dette er vanskelig», senker terskelen for andre. En venn som spør igjen, kan bryte et mønster av automatiske svar.
Se etter endring, ikke bare sammenbrudd
Tegnene er ikke alltid dramatiske. Det kan være mer arbeid, mindre søvn, økt bruk av alkohol eller rusmidler, irritabilitet, isolasjon eller en uvanlig ro etter en lang periode med uro. Ett tegn alene forteller lite, men tydelige endringer fortjener oppmerksomhet.
Spør konkret og vennlig. Lytt uten å avbryte. Dersom du er bekymret for selvmordstanker, er det lov å spørre direkte. Du planter ikke ideen ved å sette ord på bekymringen; du viser at det er mulig å snakke sant.
KILDER OG VIDERE LESNING