Hvordan spør du en mann hvordan han egentlig har det?

Døgnet etter skogen: å bli møtt uten å bli dømt

Jeg pleier å si, litt på spøk, at jeg var æresgjest på det nye Drammen sykehus. Det var ennå ikke åpnet for alle pasienter. Psykisk helse og rus tok bygget i bruk i august, mens resten av sykehuset først åpnet 5. oktober. Journalen viser at jeg ble lagt inn på Psykiatrisk avdeling, Mottak psykisk helse og rus.

Jeg husker ikke nøyaktig hva sykepleieren sa. Jeg husker at han var rolig, så meg ordentlig og forklarte rolig hva som skulle skje videre. Det gjorde meg tryggere. Etter det døgnet jeg hadde vært gjennom, betydde det mye å bli møtt uten å bli dømt.

Jeg har også opplevd at folk spør hvordan det går, men ikke alltid er forberedt på et ærlig svar. De gangene jeg har sagt at det faktisk er dritt eller kjipt, har jeg ofte merket at den som spurte, ble satt ut. Noen ganger virker det som om samtalen stopper fordi svaret ikke var det de ventet.

Det er min erfaring, ikke en regel om hvordan alle menn har det. Den har lært meg at det å spørre bare er begynnelsen. Vi må også være villige til å bli i samtalen når svaret ikke er enkelt.

Jeg har skrevet mer om hvordan noen kan fungere på utsiden mens de strever, i artikkelen «Hvorfor menn blir så flinke til å fungere».

“

«Kanskje det viktigste ikke er å gi et råd, men å bli lenge nok til at noen tør å fortelle.»

Begynn med det du faktisk har lagt merke til

Det finnes ingen perfekt formulering som åpner alle dører. Ofte er det bedre å være enkel og konkret enn å vente på det helt riktige øyeblikket.

Du kan si: «Jeg har lagt merke til at du har trukket deg litt unna i det siste. Jeg bryr meg om deg. Hvordan har du det egentlig?» Eller: «Du trenger ikke svare med en gang, men jeg vil gjerne høre hvordan du har det – også hvis svaret ikke er at alt går fint.»

Prøv å velge et tidspunkt der dere kan snakke uforstyrret. Si hva du har sett eller hørt, uten å gjøre det til en dom over ham. «Jeg savner å prate med deg» åpner en annen dør enn «du er aldri til stede».

Helsenorge anbefaler å ta initiativ, spørre direkte og lytte uten å dømme når du er bekymret for noen. Du trenger ikke ha en løsning klar før du tar kontakt.

Hvis han svarer «det går fint»

Et «det går fint» kan være hele svaret. Det kan også være det enkleste svaret å gi der og da. Du kan la ham få rom, samtidig som du viser at spørsmålet ikke bare var høflighet:

«Det er godt å høre hvis det stemmer. Jeg spør fordi jeg bryr meg. Hvis det er noe du ikke har lyst til å si akkurat nå, kan vi snakke senere.»

Ikke press fram en betroelse. Men ikke forsvinn heller. En kort melding dagen etter – «Jeg tenker på deg. Skal vi gå en tur?» – kan gjøre det lettere å ta opp tråden.

Prøv å unngå en rask forklaring som «alle har det travelt» eller «du må bare tenke positivt». Selv om du mener det godt, kan det høres ut som om du vil lukke samtalen før du har hørt hva han prøver å si.

Lytt før du prøver å løse noe

Når han først begynner å fortelle, la ham få snakke ferdig. Du kan vise at du følger med uten å overta: «Takk for at du forteller meg det.» «Hva er det tyngste akkurat nå?» «Vil du at jeg bare skal lytte, eller skal vi prøve å finne ut av neste steg sammen?»

Du trenger ikke si at du forstår alt. Det holder ofte å være ærlig: «Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men jeg vil gjerne høre.» Helsenorge råder den som lytter til å vise omsorg og støtte, ta det personen forteller på alvor og bidra til å finne hjelp når det trengs.

Hvis du er redd for at han kan skade seg

Spør tydelig. Hvis du er bekymret for selvmordstanker, kan du spørre: «Har du tenkt på å ta livet ditt?»

Det spørsmålet er vanskelig å stille. Helsenorge opplyser at det ikke er farlig å snakke om selvmordstanker eller spørre direkte. Hvis han svarer ja, prøv å holde deg rolig, lytt, ta det alvorlig og hjelp ham med å få støtte. Du trenger ikke håndtere situasjonen alene.

Ved akutt fare for liv: ring 113. Hvis det haster, men ikke er akutt livsfare, ring legevakten på 116 117. Du kan også kontakte Mental Helse på 116 123. Hvis du er usikker på hvor alvorlig situasjonen er, kontakt helsetjenesten for råd.

Følg opp – også etter den første praten

En god samtale trenger ikke løse alt på én gang. Spør hva som kunne være et lite neste steg. Kanskje er det å ta kontakt med fastlegen, ringe noen sammen, gå en tur eller avtale at dere snakkes igjen i morgen.

Vær konkret når du tilbyr hjelp: «Vil du at jeg skal sitte sammen med deg mens du ringer?» kan være lettere å ta imot enn «si fra hvis det er noe».

Hvis han ikke vil snakke med deg, kan du fortsatt si at du bryr deg og foreslå en annen person han stoler på. Du kan også søke råd selv. Å støtte noen betyr ikke at du skal bære ansvaret alene.

Jeg har også skrevet om hvor vanskelig det var for meg å si ordene «jeg trenger hjelp».

En samtale trenger ikke være perfekt

Jeg vet hvor viktig det kan være å bli møtt med ro, forklaring og lytting uten dom. Det du sier, betyr noe. Noen ganger betyr det enda mer at du ikke går din vei når svaret blir vanskelig.

Du trenger ikke ha et råd klart. Du kan si: «Jeg er her. Vil du fortelle litt mer?» Og så bli lenge nok til at han tør.